Disse dyrebare øyeblikkene før kunstneren entrer manesjen. Konsentrasjonen, nervøsiteten, klokken som tikker, publikum som mumler der ute. Forventningene som sitrer i kroppene.
Jeg elsker det!!
Og jeg blir så glad, så glad når jeg får ja fra en klovn. Ja til å forfølge henne med stort kamera inn på toalettet, kikke inn i trappeoppgangen som er hennes tilholdssted før hun går på, sniktitte på klær som kles av og neser som skal på. Dette er også en forestilling. Og jeg er eneste tilskuer.
Tusen takk til klovnen Elisabeth Helland Larsen!




















































